et sted å tenke: Salamanderdammen

 

Vi snakket, mens jeg var i Kragerö om sett å tenke på, og hvor man synes at man tenker bra. Mitt favorittsted er nok Salamanderdammen rett bak huset. Det er så kort vei å gå opp dit, man kan sitte og se ned i dammen eller ut over havet litt ettersom, og så liker Hannah å leke med salamanderene. De har blitt nesten som noen husdyr for oss, i blant mater vi de sultne ynglene med skållet lövetannsblad (samme som maskros på svensk) De virker like å nafse på barnehender også....Hannah seier at det kiler (kittlas)

Send gjerne inn egne foto av steder som vekker filosofien i deg!
Flere tanker og bilder på vei, hilsen Fröydi

Tingens tinghet, en gave fra Grethe:

Tingens tinghet (fritt etter Kant). Menneskets interaksjon med tingen.

Eller: Menneskets glede over tingen! Eller ærligheten.
Om materialisme – og tingens iboende muligheter-
Jeg elsker ting.

Ting som for meg innebærer samtalen med bestemor over oppvasken: Bestemor hadde hatt øreapparat fra hun var 16. Det suste alltid synes jeg å huske. Hun smilte og skrudde for å få det i vater eller hva det nå var.
Men bestemor, hun tok verden inn gjenom vinduet, det som dro forbi. Men hun smilte alltid likevel. Kjære bestemor; hva tenkte du i din nesten døvhet?
Bestemor bakte verdens beste kringle. Den kastet vi oss over; særlig pappa, hennes sønn. Han kunne snakke om den i ukesvis på forhånd, og vi gledet oss alle; tilsynelatende både min vellykkede slanke mor og jeg.

Da var det ikke bukselinningen som strammet, men mageskinnet, sa bestfear. Min gode sterke bestefar, som løftet en femtikilos sekk med sement i hver hånd på veiarbeid. Hjemme jagde han meg gjennom stua; jeg vant alltid, og mottok premien på fem øre. Jeg har lommeboka hans ennå.
Etterpå vasket bestemor og jeg opp. Hun la tallerknene i i vannet i balja, vasket med kosten, la i skyllevannet. Jeg tok dem opp, la dem på sølvfatet, og tørket med kopphåndkleet. Så nær vi var!
Jeg pusset tallerkener og glass og satte på plass i skapene. Og vi pratet. Om min skole, problemer og lørdagsjobb, om mine interesser.

Bestemor hadde et stort fang. Jeg ville sitte der. Den runde sofaen sto i hjørnet av stua. Den var grå; putene på den ene siden røde, på den andre siden blå: henholdsvis til vinter – og sommerside.
Bordet var også rundt. På den sto bollen i pressglass som med orange appelsiner. Bollen hadde vi kjøpt på handletur i teltet på svenskegrensen.

Så ble jeg litt eldre og fikk meg gitar. Den tok bestemor i sitt gode fang, og med sprø stemme sang hun melodier og tanker jeg aldri hadde visst om.
Jeg ser på gitaren. Jeg ser på lommeboka. Og jeg ser på bollen.
Kjære bestemor og bestefar! Takk.


Dette var min fars historie. Nå er det min mors, så komplisert: Men det blir en annen gang.

Grethe Gunneng